Tom Nyman er styreleder i Netigate. Denne uken gjestet han podcasten #KommuniceraMERA hvor han blant annet pratet om coronakrisen. Podcasten styres av Sophie Hedestad. Episodens handler om coronakrisens virkning og Tom kommer med sine råd og erfaringer fra liknende krisesituasjoner han har opplevd gjennom årene. Han var til stede både på starten av 90-tallet og deretter finanskrisen på tidlig 2000-tallet.

Han svarer også på spørsmål om hvordan han tror Jan Stenbeck ville gjort i COVID-19s fremtreden. Les hele det spennende intervjuet, eller lytt direkte til den svenske podcasten under.

Tom Nyman pratar om coronakrisen och affärstips i kristider

Tom Nyman, fortell om deg selv!

I dag er jeg hovedpartner og styrets leder i Netigate. Jeg har jobbet innen finans- og forretningsutvikling/organisasjonsutvikling i flere år, blant annet under Stenbeck-sfæren og Douglas-sfæren. Jeg har hatt roller som toppleder og styremedlem i forskjellige organisasjoner – jeg har hatt mange ulike stillinger og oppgaver, men man kan vel si at jeg i hovedsak er en forretningsutvikler, entreprenør og investor.

Lag din første undersøkelse på noen få minutter.

  • Bruk våre ferdige maler for undersøkelser eller lag dine egne fra bunnen av.
  • Send undersøkelser via e-post, SMS, lenke, API eller individuell pålogging.
  • Analysere svarene med filter og AI.

Prøv kostnadsfritt Test selv de ulike funksjonene våre i 30 dager. Det kreves ikke betalingskort. Avsluttes automatisk.

Du har jo vært med på flere ulike kriser i din tid, blant annet Dot com-boblen og finanskrisen. Har det vært noe annet før coronakrisen?

Vel, det har vært noen på personlig plan så klart, men hvis vi skal holde oss til jobbrelaterte kriser i Sverige så hadde vi en krise i 1981-82. Det var i forkant av den såkalte superdevalveringen, rett og slett en kostnadskrise. Deretter hadde vi en stor eiendomskrise på starten av 90-tallet, som ble utløst som følge av Iran/Irak-krigen. Rentene var oppe i 500%, så det var en riktig tøff krise! Etter det kom som nevnt IT-boblen i kombinasjon med 11.september. Deretter kom jo finanskrisen i 2008… Så ja, jeg har vært med på litt av hvert av kriser. Og nå har vi da altså coronakrisen som kanskje er den verste av de alle.

Kan du dele noen av erfaringene du har gjort deg under tidligere krisetider?

Jeg har så klart gjort meg en del generell lærdom som jeg tar med meg inn i coronakrisen. Jeg tror man må handle kjapt i denne typen sitasjoner. Hvis det for eksempel er snakk om å redusere kostnader bør man gjøre dette veldig, veldig fort, og omstrukturere selskapet deretter. Man må være rask på foten – det er nok det viktigste dersom man skal klare å komme seg igjennom denne krisen. Man må omstille seg til en annerledes lederstil – ha mindre grupperinger og mye raskere beslutningsprosesser blant annet. Så det finnes en del generell lærdom, men hver krise er også forskjellig naturligvis. Med Dot com-boblen var det først og fremst IT-bransjen som hadde problemer, mens den øvrige økonomien holdt seg stabil og ble ikke påvirket. I 2008 der imot var det i hovedsak en bankkrise, som hadde innvirkning på boligmarkedet i flere regioner, så flere ble påvirket av denne.

Du nevner at man må handle raskt; det krever jo endel mot når man skal handle raskt slik at man ikke risikerer å ta beslutninger som vil få konsekvenser på sikt.

Det er absolutt noe i det ja, men i en krisesituasjon tror jeg det er ytterst nødvendig å tørre å ta disse beslutningene og ha den innstillingen at man i en krisesituasjon er nødt til å være agil. Det er for eksempel veldig enkelt å vente for lenge med å kutte kostnader. Dette er en vanlig feil mange gjør som igjen fører til at bare klarer å dekke en liten andel av kostnadene. Konsekvensen av dette blir at du må kutte enda mer enn du først hadde trengt for å klare å dekke inn det du har tapt mens du har sittet på gjerdet og ventet. Det er ekstremt demotiverende for de ansatte, det skader moralen internt i organisasjonen i større grad. Dersom man ser at det er nødvendig med en nedskjæring er det bedre å gjøre et større kutt enn man kanskje egentlig hadde sett for seg i første runde, et såkalt Gordians knute, for å forhåpentligvis være ferdig med prosessen. Det tror jeg er en viktig lærdom; mot, evne til handle raskt, og å våge. Det kan faktisk være riktig å handle litt for raskt selv om det kanskje ikke er helt rett, fremfor å vente og ikke gjøre noen ting.

Vil du si at dette også gjelder for Coronakrisen? Hva er ditt råd til andre ledere som nå er i startfasen av krisen?

Det kommer selvfølgelig an på hvilken bransje du tilhører. Det som er så unikt med coronakrisen er at den dessverre minner oss mer om børskrakket tilbake på 1920- og 30-tallet. Først har vi en forsyningskjede krise her som følge av at Kina stenger ned og stopper all produksjon. Deretter får vi en etterspørsels-krise ettersom større og større deler av verden er i lockdown. Til slutt ser vi konsekvenser i økonomien ettersom det ikke leger er noen etterspørsel i markedet – noe som er meget urovekkende.

Jeg håper virkelig dette ikke vil føre til en depresjon, men risikoen for det er høy. Så jeg tror at å redusere kostnader så raskt som mulig er avgjørende. Vi kan allerede se konsekvensene allerede i form av massepermitteringer og nedskjæringer fra en rekke selskaper daglig. Å redusere kostnadene er det eneste vi har kontroll over akkurat nå.

For enkelte industrier er det ikke lenger noen etterspørsel; luftfartsbransjen, restauranter, hotell og reiseliv med flere. For dem er eneste alternativ å prøve å kontrollere kostnadene. Jeg tror vi står fremfor en stor krise, men man må jo forsøke å gjøre det man kan. Ta Dot com-krisen som et eksempel; den var en ørkenvandring over flere år. Men la oss ikke glemme at krisetilstand ofte også kan bringe med seg fantastiske innovasjonsrike selskaper. Kreativitet, energi og innovasjon er konsekvensen av situasjoner som denne, og vi er nødt til å se de små glimtene av optimisme som skinner i mørket – det gjelder å handle raskt og være tilpasningsdyktig.

På hvilken måte minner coronakrisen deg om den vi hadde i 1929?

Vi er nå i en situasjon der vi ser at hele samfunnet stenger ned, og det er klart at det er en unik situasjon. Denne krisen er ikke helt lik den vi så på starten av 30-tallet, men vi kan trekke noen paralleller. Bankkrisen i 2008 ble i hovedsak løst på bakgrunn av en kraftig økning i gjeld rundt om i verden, tett fulgt av den Federale gjelden i USA, som jeg i dag tror ligger på et sted rundt 22 trillioner dollars. Det er omtrent dobbelt så mye som den var tilbake i 2008. Med andre ord har mye av ammunisjonen i dette tilfellet allerede blitt brukt. Vi har allerede tett ned mot null prosent i rentesatser, og veldig høy gjeld. Vi hadde også en handelskrig på 30-tallet så det finnes likheter.

Det finnes så klart mange ulikheter også, noe som er veldig urovekkende, men her tror jeg politikerne må se sitt snitt til å agere. Gjør vi ikke det kan dette resultere i høy arbeidsløshet og en rekke konkurser. Nå snakkes det om at BNP i andre kvartal skal gå ned med 27% i USA, og det er dramatiske skifter. Det prates om en arbeidsløshet på 20% og det er urovekkende og på sikt farlig for samfunnet.

Nå skal jeg ikke bare være negativ, men det er veldig urovekkende. Det finnes så klart også muligheter i coronakrisen, men det er en ubehagelig utvikling vi nå ser og den må stoppes.

Dersom du hadde muligheten; hva hadde du sagt til den svenske statsministeren, Stefan Löfvén, vedrørende hva politikerne burde gjøre nå?

Jeg synes den første krisepakken som ble presentert er bra, den hjelper de store firmaene. Nå må de sette inn tiltak for de små og middels store bedriftene. Jeg tror man bør sette en tidsfrist på to eller tre måneder hvor regjeringen får inn og dekker alle lønnskostnader eller skattekostnader. Forhåpentligvis ser vi toppen av coronaviruset i mai/juni en gang hvorpå ting kan starte å normalisere seg igjen. Dette er ønsketenkning, det finnes ingen sikre indikasjoner på at det er dette som kommer til å bli tilfellet, men det er derfor jeg mener vi bør ha en frist. Si at lønnskostnadene til alle små- og mellomstore bedrifter denne perioden kommer på 30 milliarder kroner, så dekker staten disse.

Selvfølgelig er dette ekstremt mye penger, men i det store og hele så er risikoen for at vi får en hel generasjon som går arbeidsledig større. For ikke å snakke om kriminaliteten som vil komme til følge av dette. I mine øyne er det kjempe viktig at vi gjør noen tiltak der nå, og det raskt.

Å handle raskt og kutte kostnader har vi allerede snakket om, men hvordan er det med kommunikasjonen ut til de ansatte? Til de medarbeiderne som fortsatt jobber, hvordan skal kommunikasjonen foregå på best mulig måte dersom man trenger å kutte i kostnadene?

Man må være tydelig i sin kommunikasjon, men også vise empati for de personene som dessverre er offer for en slik nedskjæringsprosess. Man bør ha en enorm respekt for de personene som berøres av situasjonen i det tøffe markedet. Det kan bli en utfordring å skaffe seg en ny jobb i denne tiden.

Så er har vi dem som er igjen. Det er derfor jeg mener at hvis man først skal gjøre nedskjæring i bemanningen, gjør et større kutt enn du først hadde tenkt slik at du slipper å gå igjennom denne prosessen flere ganger. Det skaper forhåpentligvis litt mer trygghet hos de ansatte som er igjen. Man må også være tydelig og direkte, samt så ærlig som overhodet mulig.

Forhåpentligvis kan vi se en fremtid for selskapet og for det produktet vi leverer. Selv i dette mørket ser vi forhåpentligvis et lite lys i enden av tunellen, så en kombinasjon av alvor, tydelighet og et lite snev av håp bør få oss igjennom dette.

Hvis vi tar for oss det praktiske; hvilke kanaler bør man benytte seg av for å kommunisere og komme i kontakt med de ansatte som jobber hjemmefra?

Det går an å benytte ulike typer verktøy fra for eksempel Micorsoft, FaceTime og andre liknende produkter – men også Netigate. Det er viktig å bruke løsninger som tillater at man kan se hverandre og en viss frekvens på det slik at ikke enkelte blir sittende helt alene. Det kreves en viss selvdisiplin å sitte helt alene og jobbe, og det er det ikke alle som innehar.

Det er også viktig å ha obligatoriske møter, dette for å bevare drivkraften og spiriten i teamet. Man kan ikke overleve på mikromanagement, men må ha en større drivkraft.

Det setter jo de ansatte på en stor prøve å sitte helt alene og jobbe…

Absolutt! Jeg tror heller ikke vi har opplevd noe liknende dette tidligere. Å jobbe på denne måten er nytt for oss alle. Vi får se hvor lenge dette vil vedvare, men på nåværende tidspunkt kan det se ut til at det blir en lockdown også i Stockholm, noe som byr på utfordringer.

Men la oss ikke glemme at det finnes positive sider ved denne situasjonen også når det kommer til miljøet, men også utviklingen av nye løsninger og teknologi.


Du har jobbet med Jan Stenbeck, hva slags relasjon har dere?

Ja, han var en fantastisk og spesiell person. Utrolig intelligent, en dreven visjonær. Jeg jobbet som kontroller, CFO og VD i et av datterselskapene på denne tiden så jeg hadde fra tid til annen en personlig relasjon til han. Han er utrolig krevende, veldig tøff, men også veldig ordentlig så klart.

Hva ville Stenbeck gjort under coronakrisen?

Han hadde et stort mot, var veldig tøff, og hadde nok agert fort. I tillegg var han også en visjonær. I bunn og grunn jobbet han veldig fremtidsrettet og trodde på ting på langsikt. Om det er noe man skal ta med seg så er det at man i harde tider skal fortsette å ha troen på sin bedrift i det lange løp. Vi kommer til å komme oss igjennom det her og det gir mulighet til å bygge noe enda større.

Han var en person som stod på og jobbet hardt mot sine mål, han investerte også mye penger i prosjekter og bedrifter han hadde troen på. Ja, han kuttet mye i kostnadene, men investerte også mye samtidig.

Du nevner Netigate plattformen som et bra verktøy nå som folk jobber hjemmefra, på hvilken måte?

Med vårt produkt er jo hensikten primært å jobbe mot kunder og medarbeidere når det kommer til oppfølging og innsikt. Akkurat nå under coronakrisen kan man benytte plattformen til krisehåndtering i bedriften. Hvem er friske? Hvem er syke? Hvor må vi forbedre oss osv. Det er absolutt et bra produkt å benytte i forhold til krisehåndtering, men også med tanke på hvordan man skal forbedre hjemmekontor tilværelsen for de ansatte.

En panelundersøkelse som Netigate sendte ut i forbindelse med coronakrisen viser at de som sitter hjemme og jobber vet hva de skal jobbe med, men at de føler på mindre fremtidshåp målt mot dem som sitter på kontoret. Hvilke tanker har du i forhold til dette?

Selv tror jeg på en lederstil der man går rundt og prater med folk – det gjør at den ansatte føler seg nyttig for bedriften. At man får positiv eller konstruktiv feedback er viktig. Det byr dog på problemer når folk sitter på hjemmekontor. Derfor tenker jeg at det å ringe kan være et godt alternativ.

Alt det undersøkelsen konstaterer stemmer, og det byr på større utfordringer for oss som ledere, men også til verktøyene. At man benytter rett verktøy for å kompensere for personlige møter er viktig, men igjen byr det på ekstra utfordringer for oss alle. Det fysiske møtet er viktig, og kommer ikke til å forsvinne. Vi ser gjennom den feedbacken som nevnes at det er lett å miste motivasjonen når man jobber hjemmefra.

Derimot er dette en nødvendig omstilling og utvikling både for det digitale, men også for holdbarhetsperspektivet. Moder Jord ser sitt snitt til å tulle litt med oss nå, men det er helt ok da vi ser at effekten av det er helt riktig. Men det fysiske møtet er fremdeles viktig.

Flyselskapene har måtte kutte enormt i sine aktiviteter i disse dager og vi ser som en konsekvens av dette at mange permitteres eller mister sine jobber. Vi kan ikke fly eller reise i samme skala som tidligere. Hva er dine tanker rundt dette?

Dette er noe som skjedde oss fra den ene dagen til den andre. Vi klarer oss fortsatt og dessuten er det andre ting i livet som er viktigere, helsen for eksempel. At både en selv og sine nære og kjære er friske, at man har tak over hodet og mat. Forhåpentligvis fører dette til at vi blir litt mer ydmyke.

Selvfølgelig kommer det til å komme gode ting ut av denne krisen også, eksempelvis at vi blir vant til å jobbe på denne måten. Når vi kommer oss over dette sjokket og den verste krisen har lagt seg vil disse tingene komme tydeligere frem.

Nå som vi enda er i startfasen av krisen kjenner nok folk på at det er en større belastning enn noe annet.

Om vi skal holde oss til coronakrisen-temaet. Av de bedriftene som har gått ut med informasjon og tiltak, er det noen du synes har gjort det bedre enn andre?

Et foretak som skiller seg ut er SAS. Hvis du ser på pressekonferansen SAS sin VD gjorde synes jeg han gjorde en riktig fin figur der. Han var tydelig og direkte på hva som gjelder og hvilke tiltak som settes i gang, i kombinasjon med et snev av optimisme. Han hyllet de ansatte og fortalte at de nå permitterer mange, men at han gleder seg til å se alle igjen når dette er over.

Sammen med Investor var SAS raske på ballen for å sette i gang et tiltak der de sammen med en sykehusansvarlig skal se på mulighetene for å lære opp flypersonell til å bistå helsepersonell. Det synes jeg et utrolig fint initiativ i disse tider. Et utmerket eksempel å god kommunikasjon der man dessuten hjelper de syke og de som jobber med dem. Dette er kjempe viktig på langsikt.

Store organisasjoner og bedrifter pleier jo å bruke lang tid fra plan til handling…

Utrolig raskt gikk det denne gangen! Det gikk kun et par dager fra situasjonen oppstod til ny plan var tred i kraft. Så dette er absolutt et godt eksempel på et stort selskap som agerte raskt under coronakrisen – det er imponerende. Som regel innebærer dette at de små foretakene bør handle enda raskere.

Om du kunne se fremtiden; i hvilken retning kommer coronakrisen til å bevege seg videre?

Jeg håper det ikke blir en depresjon. Dersom det blir det tror jeg det kan bli ganske ubeleilig faktisk. Vi var ikke til stede under 30-tallskrisen, men jeg har naturligvis lest en del om den. Høy arbeidsledighet og en rekke konkurser fører med seg mange ubehagelige konsekvenser. Jeg håper virkelig ikke vi havner i samme sitasjon i kjølvannet av coronakrisen.

Det beste scenarioet er at den holder på et halvt års tid før den slipper, men det er fremdeles veldig vanskelig å si noe om. Det varierer veldig fra dag til dag slik situasjonen ser ut nå. Akkurat nå ser vi også et kraftig økning av smittetilfeller i USA, i kombinasjon med mange oppsigelser. Vi skal huske på det at Kina stengte ned hele landet, og Kina står for mer enn 50% av utviklingen i verden i dag. I tillegg har vi Europa med alle sine problemer allerede før denne krisen. Da tenker jeg på Italia, Hellas, Brexit, men også Tyskland som avhenger enormt av eksport.

Så kommer altså coronakrisen på toppen av dette, i tillegg til at USA nå beveger seg inn i en lockdown. Noe jeg synes er ubehagelig. Jeg håper at vi etter et tøft år kan, med kraftige injeksjoner fra sentralbanken og regjeringen, få økonomien opp å gå igjen i løpet av høsten. Det hadde vært et ideelt scenario. Det finnes selvfølgelig andre potensielle utfall, men dette er altså det jeg håper og tror på.

Du leser mye, hvilke kanaler følger du?

Jeg ser veldig mye på YouTube faktisk, da ganske bredt. Mye av George Friedman som er en av verdens fremste geopolitikere. Nouriel Roubini som er en av verdens fremste nationaløkonomer. Han forutså krisen i 2008 og var veldig tidlig ute med å se denne krisen også faktisk. Allerede før årsskifte uttalte han at dette kunne være «The Perfect Storm 2020», men han kunne ikke vite at det ville være en sort får i form av coronavirus i og for seg.

Utover det er det et antall interessante og smarte personer jeg følger, så det er en kombinasjon av mye YouTube, bøker i alle sine former og en god del aviser også faktisk.

Jeg leser en god blanding av både skjønnlitteratur og faktabasert materiale. Nå sist boken om Amazon og Jeff Bezos som er en utrolig bra bok!

Hvilke aviser leser du?

Aviser leser jeg som regel på nettet. Når jeg flyr der imot pleier jeg å plukke opp et eksemplar av Dagens Industri eller Affärsvärlden. Men det gjør jeg ikke i disse tider. Ellers går det i Dagens Industri, en del kveldsnytt og Svenska Dagbladet. I tillegg til en del amerikanske eller engelske aviser på nettet.

Men det er som nevnt også mye YouTube ettersom man kan få med seg så mye forskjellig der. For eksempel Chris Martenson i USA som i 55 dager har fulgt coronakrisen. Han har vært spot on fra første dag! Han postet et bilde fra Wuhan for 55 dager siden og påstod allerede da at dette kommer til å komme til dere, men ingen trodde på han da. Han har hatt helt rett hele veien. Han oppdaterer YouTube-kanalen sin hver dag og jeg kan absolutt anbefale å følge han. Peter Prosperity heter firmaet hans. Han viser et veldig bra bilde av situasjonen, både når det gjelder coronavirusets spredning, men også når det gjelder den økonomiske situasjonen.

Før vi avslutter; om leserne vil komme i kontakt med deg eller følge deg, hvor finner man deg?

Man kan kontakte meg via mail eller følge meg på LinkedIn. Min mail er tom.nyman@podinvestment.com