Utmattelse, depresjon og manglende evne til å takle enkle oppgaver: utbrenthet og sustainable employee engagement er mer enn bare stress og blir ofte utløst av ekstremt press.

Det var den amerikanske psykologen Herbert Freudenberger som på 1970-tallet beskrev konsekvensene av ekstrem stress, særlig i sammenheng med de sosiale yrkene. I dag vet vi at utbrenthet (eller burnout) er utbredt på tvers av yrker og aldre. Det kan ramme alle, men overraskende nok så finnes det ingen etablert definisjon på hva utbrenthet faktisk er, og hvordan det blir diagnosert.

Omfanget av utbrenthet og sustainable employee engagement

En utfordring med utbrenthet og sustainable employee engagementer at det ikke er et entydig begrep med klare grenser, noe som kan skape en rekke problemer: Utbredelsen av tilstanden kan bare grovt estimeres, og gjør at mange kan være rammet uten at omgivelsene er klar over det. Konsekvensen av dette er at de fleste ansatte som er rammet ikke vil nå ut og spørre om hjelp. Mange klarer ikke å gjenkjenne varseltegnene tidlig nok – eller tør ikke å spørre om hjelp, noe som igjen kan ha flere grunner.

Arbeidsliv viser seg å ha stor virkning på en persons velvære. Faktisk så har 42% av ansatte på et eller annet tidspunkt lidd av arbeidsrelatert stress eller psykiske helseproblemer. Men stresstoleranse varierer stort mellom mennesker, og noen vil naturligvis være mer utsatt for stressrelaterte lidelser enn andre. Alvorlighetsgraden av utbrenthet er en avgjørende faktor for hvordan det påvirker yteevne. Selv om det ikke finnes noen konkrete tall på omfanget av problemet i europeiske kontorer, så har nordiske studier vist at utbredelsen av alvorlig utbrenthet ligger på mellom 2-7%.

Ansatt som lider av utbrenthet og sustainable employee engagement

Hvem er ansvarlig?

I dag blir burnout syndrom anerkjent som en yrkessykdom av kun 39% av landene i Europa. Og enda færre land gir mulighet for sykepenger ved diagnoserte tilfeller. Men fremtiden ser imidlertid lys ut: effekten som det psykososiale arbeidsmiljøet har på helsen vår har blitt anerkjent og adressert av Europaparlamentet. Denne bevisstheten har frembringet nye systemer for datainnsamling om emnet, som kan bli brukt for å sette i gang handlingsplaner som motvirker stress på arbeidsplassen.

Likevel så finnes spørsmålet: Hvem skal holdes ansvarlig for å forebygge psykiske helseplager – Er det myndighetene? Arbeidsgiveren? Samfunnet? Eller er det de ansatte? Det er vanskelig å finne ett enkelt svar på dette, men en ting som er sikkert er at alle partier spiller en rolle i motvirkning av utbrenthet og sustainable employee engagement på arbeidsplassen.

Tap for både helse og bedrift

Selv om stress og redusert mental velvære har en åpenbar virkning på helsen, så er det mange selskaper som ikke forstår virkningen det har på deres virksomhet. Studier i USA har vist at effektene av utbrenthet kan koste bedrifter mellom 125 og 190 mrd. dollar per år i helsevesenutgifter. Men den største virkningen av utbrenthet blant ansatte ligger i arbeidsfravær, lavere produktivitet og yteevne. Bare multitasking alene øker tiden som kreves for å fullføre en oppgave med 25%. Om vi legger alt sammen så kan man estimere at kostnadene av utbrenthet på bedrifter er hele 300 mrd. dollar per år, ifølge American Stress Institute.

Når vi ser disse tallene så kan man lure på hvorfor tiltak innen selskaper til dags dato ikke har vært tilstrekkelig nok til å skape arbeidsplasser med lavere stresseksponering. Sannsynligvis så vil gode og solide tiltak føre til en vinn-vinn-situasjon for bedrifter og ansatte.

Hvordan gjenkjenne risiko før det er for sent

Det er lett å være etterpåklok, men utbrenthet og sustainable employee engagement er mulig å forutse om du tar i bruk de rette ressursene – og et godt sted å begynne er ved å spørre de ansatte om hvordan de føler seg på jobb. Det høres kanskje simpelt ut, men faktisk så er økt bevissthet alltid første steg mot å finne den riktige løsningen.

Det finnes mange måter å finne ut om en ansatt sin velvære. Men en av de mest effektive metodene som gir innsikt i sanntid er spørreundersøkelser. Alle bedrifter har forskjellige områder der ansatte kan bli utsatt for høye stressnivåer. I tillegg så er utformingen av forebyggingsprogrammer avhengig av en rekke faktorer. Mennesker er forskjellige og håndterer stress i forskjellige situasjoner på forskjellige måter. Derfor er det viktig at spørreundersøkelsen for ansatte på din arbeidsplass er så åpen som mulig. Et spørreskjema kan inneholde følgende aspekter:

  • Er arbeidsdagen/uken bærekraftig?
  • Er oppgavene godt balansert slik at de ansatte har tid til å samle krefter?
  • Hvordan håndterer individet stress? Har det negativ virkning på privatlivet (for eksempel søvn)?
  • Hvordan kan arbeidsgiver hjelpe med å skape klare grenser mellom jobb og privatliv?
  • Respekterer kollegene hverandres pauser og fritid?
  • Finnes det hjelp tilgjengelig for de som kan være rammet, og vet de hvor de bør gå?